|
Hva gjør vi med smarte barn?
 |
| For smarte barn kan få tilpasningsproblemer i skolen. |
Rundt 1200 barn hvert år har så høy IQ at de risikerer å falle utenfor i den vanlige norske skolen. Rundt 300 av barna får alvorlige lærings- eller trivselsproblemer.
A-magasinet fortalte 2. mai om 10 år gamle Grunde som er et svært begavet barn, og som ikke finner seg til rette i skolen.
Tove Hagenes er foreldrekontakt i foreningen Lykkelige Barn – foreldrenettverket for høyt begavede barn, og har mottatt mange henvendelser fra bekymrede foreldre.
Hun skriver nå en masteroppgave om skolens møte med disse barna og det norske samfunnet.
2. mai svarte hun på lesernes spørsmål. Responsen var enorm - les svarene under.
|
Hei! Jeg har en sønn som skal begynne i første klasse til høsten. Han begynte å lese da han var fire år. Nå leser han bøker på egenhånd. Mattekunnskapene hans er veldig bra. Han koser seg bl.a. med andre klasse pensum i matte for tiden. Han er generelt svært glad i å lære og har en utrolig hukommelse. Jeg håper jo selvfølgelig at skolen kan hjelpe ham videre i hans tempo. Men vil den det? Skolen han skal begynne på har nivådelte grupper i første til tredje klasse i lesing, regning og engelsk. Har dere noen erfaring med en slik struktur? Har det noen positiv effekt for begavede barn? Har du noen tips om hva vi som foreldre kan gjøre? Hvilke krav kan vi stille skolen?
Bekymret far, Oslo
Tove Hagenes: Hei Bekymret far, Jeg forstår at du i utgangspunktet er bekymret, for han er jo forbi der en kommende førsteklassing forventes å være! ;o) Det er mye dere kan foreslå overfor skolen, blant annet kan skolen teste han for matte- lese- og språkforståelsesferdigheter, slik at skolen kan få anledning til å avdekke hvor han ligger. Det et denne skolen tilbyr nivådelte grupper i de fagene du nevner, er et veldig godt utgangspunkt og kan være svært positivt for han. Både fordi det da er lov til å være flink og fordi skolen kan gi han utfordringer på hans nivå. Hvis han skulle ligger over øverste nivå, må du prøve å få skolen til å gi han oppgaver og undervisning tilsvarende hans nivå uansett. Still krav om tilpasset undervisining, slik alle barn har rett til i norsk skole. Kom med konkrete forslag (jfr tidligere svar) og hent inspirasjon fra nettstedet Lykkelige barn og andre nettsteder. Lykke til med skolestarten hans og de kommende år!! Dermed setter jeg sluttstrek for denne nettpraten, og benytter anledningen til å takke hjertligst for alle spørsmålene som har kommet inn! Det har vært en enorm respons, og jeg er lei for at jeg dessverre ikke har fått svart på langt nær alle! Beklager også alle skrivefeil som sikkert har dukket opp jevnt og trutt! Jeg har prioritert å svare så mange som mulig, og derfor har nok rettskrivingen kommet i annen rekke! Vennlig hilsen Tove Hagenes
Er vi sikre på at disse barna faktisk trenger undervisning, og ikke lærer bedre på eget initiativ? Hvorfor ikke bare gi dem et fristed med tilgang til bøker, datamaskiner, verktøy og leker, og la dem gjøre ting i sitt eget tempo? Man kan eventuelt tilby prøver som barna kan ta når de selv føler for det. Forutsetningen for å være med, må være at man holder høyere progresjon enn under normalt opplegg.
Morten, Oslo
Tove Hagenes: Hei Morten, Jeg tror helt klart disse barna trenger en form for struktur og undervisning, men også at de har mye igjen for å bli tildelt rom og tid for undring i dybden. Ofte har de svært velutviklet kreativitet, noe som krever rom for alternative løsningsforslag. På mange skoler blir disse sittende for seg selv med egne bøker og må undervise seg selv. For noen fungerer dette bra, men for langt flere er dette ikke tilstrekkelig og det blir lett til at de sluntrer unna eller mister fokus. Avhenger også av alder. Hvis du mener at flere av disse barna kan samles på eget sted av og til, med verktøy og spennende oppgaver til rådighet, er jeg helt enig i at de kan kose seg glugg i hjel ved å leke & lære - ja, for lek og læring henger tett sammen her! Lykkelige barn tilbyr et opplegg for sine medlemmer i nærheten av Oslo, der de kan utfordre seg selv og andre i lek og læring nesten hver lørdag!
Hei! Jeg har ei jente på 8 som ligger høyt over gjennomsnittet i matematikk og hun har meget gode lese,-og skriveferdigheter..Hun har gått to år på skole i utlandet, men her i Norge vil de ikke gå med på å sette henne i ett høyere klasse trinn, til tross for at hun er født tidlig i januar. "Hun må konsentrere seg om norsken" får jeg fortalt,-men også der ligger hun foran de andre. Resultatet er at hun kjeder seg og har liten lyst til å gå på skolen.."hun kan jo alt fra før" Har ikke også hun rett til "tilrettelagt" undervisning? - Må jeg virkelig skifte til privat skole på andre siden av byen? Har du noen tips?!
G.A., Trondheim
Tove Hagenes: Hei G.A., Ikke sjelden har jeg hørt uttalelser om at lærere prioriterer å fokusere på det eleven IKKE kan, istedet for alt det han/hun kan! Mange lærere er redde for kunnskapshull hos elevene, men ofte kan dette tettes relativt raskt i samarbeid med foreldrene hvis en skaffer seg oversikten over dette. Noe som ofte blir "kicket" på er stygg håndskrift, og en ser at dette gjerne kan sette en stopper for at eleven får gå videre. Da kan det være greit å vite at stygg håndskrift kan være et gjennomgående trekk hos mange høyt begavede...!
Hei! Jeg kunne lese allerede i barnehagen, men da jeg begynte på skolen brukte vi et år bare på å gå gjennom bokstavene i alfabetet. Det gjaldt imidlertid ikke bare norsk, men de fleste fagene. F.eks. i engelsk var jeg og en kompis så langt foran de andre at vi fikk lov til å sitte og lage tegneserier i stedet for å følge undervisningen. Det var ålreit på den tiden og vi følte at vi levde et deilig liv. Mange år senere sliter jeg med motivasjon som student, og jeg lurer på om det kan være fordi jeg ikke er vant til å jobbe for å få resultater? Jeg trumfet meg jo gjennom hele grunnskolen og videregående omtrent uten å løfte en finger.
Benjamin, Frankrike
Tove Hagenes: Hei Benjamin, Ja, det du beskriver kan helt klart ha en sammenheng. Se på Martin Ystenes sin nettside www.svamp.org. Her har mange voksne fortalt om sine erfaringer fra skolen etc. Overgangen til krevende universitetsstudier kan være ubehagelig stor når en ikke har blitt stilt store nok krav til tidligere i skolen. Ønsker deg lykke til!
Som lærerstudent (og tidligere begavet barn) opplever jeg at det er fullt legitimt å si at man ønsker å jobbe med spesialpedagogikk, også om man sier at man vil hjelpe de svake. Men om man derimot ytrer ønske om å fokusere spesielt på de sterke, reageres det svært sterkt, og man får høre at det er en uakseptabel holdning. Det ser ut som denne oppfatningen er svært utbredt blant de som allerede er ferdig utdannede lærere, og også på lærerskolene, så jeg ser for meg STORE utfordringer i forhold til å skape en bedre framtid for begavede barn! Hvordan mener du man kan påvirke holdningene til lærere slik at de slutter å misunne de naturlig begavede og ønsker å ta vare på dem i stedet?
Eirin, Skage i Namdalen
Tove Hagenes: Hei Eirin, Slike lærere som deg som forstår dette emnet er det helt klart et stort behov for i den norske skolen! Det du beskriver har jeg hørt mange genger, og det er svært uheldig og på denne måten fortsette å stigmatisere denne gruppen barn. Heldigvis finnes det svært mange flotte lærere som forstår og ønsker å gjøre noe bra for disse barna også, de skal vi absolutt ikke glemme. Først og fremst må dette bli et tema i lærerutdanningen, slik at fremtidige lærere skal få tilstrekkelig kunnskap på feltet. I mellomtiden får foreldrenettverk, dyktige lærere og andre jobbe så godt en kan med informasjonsarbeid. Informer dine medstudenter og fremtidige kollegaer med informasjon og forskningsresultater, så de ser at dette er fakta og ikke oppspinn! Jeg tror forøvrig at det er en kjempefordel å ha kjent "lusa på gangen" selv for de som skal undervise slike barn, så stå på og lykke til!!!
Flott at også faglig fliknhet og ikke bare sportslig blir satt på dagsorden. Hvordan vet man et barn er i "risikosonen"? Har en svært aktiv gutt som akkurat har rundet 5 år. Han har så vidt knekt lesekoden,kan alfabetet, kan telle til langt over 100, regner pluss og minus med opp til 10 enkelt i hodet, fortår former og mende, kan klokken mm. Han må holdes borte når broren i 1. klasse gjør lekser for at skolebarnet skal få gjort leksene uten at lillebror svarer før han. Han skal gå ennå ett år i barnehagen...Han er svært vitebegjærlig - men også svært fysisk aktiv med god kroppslig kontroll. Er dette innenfor "normalen" eller bør vi være forberedt på ekstra utfordringer i skolen??
Anne Lise, Vestby
Tove Hagenes: Hei Anne Lise, Du har en flink og god gutt som virker glad og nysgerrig på livet! Du er velkommen til å ta en prat med en av foreldrekontaktene i Lykkelige barn på tlf hvis du vil, så kan en prate om dette på tomannshånd :-) Hvis du kontakter foreldrekontakt på mail, vil du få svar igjen med tilbud om å ringe. Lykke til!
Jeg skulle ønske dere fantes da jeg var barn. Jeg fikk tidlig inntrykk av at jeg skulle holde kjeft om det jeg kunne, for det var ikke populært hverken blant lærerne eller de andre elevene å kunne mye. Derfor ble det gjerne til at jeg ble sittende og lese for meg selv, siden jeg unnagjorde pensum på kort tid. Dette ga ikke så veldig god arbeidsmoral eller skolelyst, så videregående ble en skikkelig nedtur og ødela kanskje muligheter jeg ellers ville ha hatt. Derfor vil jeg bare si stå på! Dere gjør et viktig arbeid!
Lars, Bergen
Tove Hagenes: Hei Lars, Takk for din oppmuntring til nettverket, det varmer godt å høre fra noen som har erfaring! Du beskriver så godt det som mange med deg har opplevd som sin hverdag, dessverre! Vi må jobbe for at det blir en slutt på den slags!!
Hvilke krav kan man stille til skolen om faglig og sosial utvikling i forhold til det som blir tatt opp under dette tema? Hvor kan vi som foreldre henvende oss for å få barna til å møte likesinnnede?
Øistein Jansen, Flateby
Tove Hagenes: Hei Øistein, Foreldre kan sette seg inn i emnet ved å lese litteratur og kontakte foreldrenettverk (www.lykkeligebarn.no). Gå i positiv dialog med skolen, utveksle informasjon med dem og lag en felles plan for barnet. Likesinnede treffes via medlemskap i Lykkelige Barn. Velkommen til å ta kontakt!
De yngste barna: 1) hvor tidlig begynner foreldre vanligvis å oppdage at barnet skiller seg ut? 2) hva er de tidligste "symptomene"? 3) hvordan kan foreldre og barnehagepersonale komme disse barna i møte og forebygge frustrasjoner? 4) kan du anbefale seriøs faglitteratur/artikler om temaet?
Trønderkvinne, Trondheim
Tove Hagenes: Hei Trønderkvinne, Mange gode spm som jeg ville har svart utfyllende på ved mer tid til rådighet. 1)-2) I ettertid har mange foreldre sett tegnene så tidlig som ved fødsel/baby-stadiet. Gjelder selvsagt ikke alle. Våken, observant, tidlig snu seg rundt, krabbe, tidlig ute med ord, etc). Disse tegnene er ikke tilstrekkelig, men i tillegg til andre tegn kan det helt klart ha noe for seg. Mange foreldre "oppdager" barna sine når de går i 2-3 klasse, da har nyhetens interesse ofte gitt seg, og kjedsomheten trådt i kraft. 3)-4)Se tidligere svar om ulike linker på nevnte nettsteder.
Kan det være slik at dersom et barn ikke blir utfordret godt nok så kan det føre til at det ikke får utviklet gode arbeidsrutiner og kan nesten bli lat?
76-modell, Østlandet
Tove Hagenes: Hei 76-modell, Her er det en helt klar sammenheng for svært mange av disse barna, ja! Som voksen kan en tenke seg hvor lett det er å "dette ut" på et kjedelig seminar e.l. Hvis et barn opplever dette daglig over flere år, uten å ha mulighet til å påvirke egen hverdag, er det ikke rart de gir opp. De lærer også tidlig å la være å si fra om at de er ferdige med skoleoppgavene, fordi de av erfaring vet at de da bare får flere av samme vanskelighetsgrad!
Hva gjør man når barnet allerede mistrives i barnehagen...?
Anonym, -
Tove Hagenes: Hei anonym, Det er aldri for sent, særlig ikke i så ung alder. Det er så viktig at foreldre eller/og barnehagen tar fatt i dette. Ofte blir det en lang og krevende prosess, men ved å gi barnehagen tilstrekkelig informasjon og invitere til et fruktbart samarbeid, er det store muligheter for å lykkes. Mistrivsel kan skyldes mangt, og alle muligheter må selvsagt undersøkes. Regner med du mentet innenfor dette feltet, siden du skriver her! Lykke til!
Dette gjelder såpass mange barn at lista ikke er lagt ekstremt høyt her. Det gjelder så mange at skolen burde forventes å ha et godt tilbud for dem. Hva er det største problemet for dem i norsk skole: Mangler de faglige utfordringer eller blir de ikke sett i en skole som ikke verdsetter skoleprestasjoner?
Tore Nyhamar, Oslo
Tove Hagenes: Hei Tore, Er helt enig i at skolen bør få et system og en struktur på dette feltet. Til sammenligning sier en at ca 4% har ADHD, mens her snakker om 5%. De mangler helt klart tilstrekkelig med utfordringer og de blir heller ikke verdsatt. Det er så viktig for ens egen selvfølelse at en blir sett og akseptert som den en er, og særlig er dette viktig hvis en på noen områder stikker seg litt ut fra flertallet. Så, ja til begge deler! ;o)
Jeg kjenner flere personer som fra barndommen var tydelig begavede. Den ene måtte ty til å regne sammen tallene på bilskilt for ikke å kjede seg i hjel. Ingenting ble lagt til rette for å videreutvikle disse personene i skolen, og i dag jobber samtlige i butikk, bar, og på bensinstasjon. Ingen har utdanning etter videregående. Vet du om det er gjordt studier på hvilken langtidsvikning denne kulturen har på Norsk samfunn, spesielt i konkurranse med resten av verden der janteloven ikke florer på samme måten?
Audun, Fredrikstad
Tove Hagenes: Hei Audun, Det har ikke blitt forsket på dette feltet siden 1972 (pedagogen Arnold Hofset), men nå er det heldigvis en doktoravhandling underveis ved Ntnu om høyt begavede og naturfag. Det skulle vært meget interessant å finne ut av det du spør om, både på det samfunnsøkonomiske og det kulturelle plan! Mitt lille bidrag vil bli ferdig etterhvert og vil iallefall si noen om interne forhold. De historiene du beskriver har jeg dessverre hørt mange tilsvarende av, en skulle bare visst hva enkelte har opplevd i skolen og ellers grunnet at en tenker litt raskere enn de fleste!!
Dette er kjempe interessant! Holder selv på å avslutte et år med lærerutdanning og har iløpet av dette året undret meg over akkurat dette "problemet". Jeg har to spørsmål/betraktninger: Overordna mål om tilpasset opplæring burde vel i prinsippet også gjelde motsatt vei, og ikke bare være rettet mot de svake elevene? Og: Er det slik at vi har det så godt i Norge at vi ikke trenger å dyrke enerne?
Lise, Trondheim
Tove Hagenes: Hei LIse, Supert at du jobber med dette temaet!! En "nesten" navnesøster jobber med master i rettssosiologi ved UiO om temaet tilpasset undervisning kontra spesialundervisning, og forsker på retten til disse. Loven blir i dag tolket ulikt fra kommune til kommune (der dette blir tatt opp), og dessverre tror jeg det ikke er mange i denne kategorien som får tilpasset undervisning. Samfunnsøkonomisk tror jeg helt klart det er lønnsomt å fange disse barna opp og legge til rette for dem. For barna sin del, er det vel ikke tvil om hva som er best ;-) Ja, jeg tror du har rett i at vi i Norge på mange måter har hatt det så godt så lenge nå at vi ikke har trengt å bry oss om dette, og mange ser også på dette som et stort luksusproblem. Det vil nok knipe når vi mangler kvalifisert arbeidskraft etterhvert som eldrebølgen slår inn for fullt og oljen forsvinner....! Lykke til med avslutningen av studiene!
Jeg er pedagogisk leder i en barnehage, på storbarnsavdeling. Et av mine barn har behersket lesekunsten siden svært ung alder, er i dag 5 år, og kan lese lange bøker uten bilder i lengre perioder og kan også skrive beskjeder og annet på ark/lapper. Han fungerer godt sosialt, han klarer å skille ironi fra alvor på en måte som få andre barn klarer. Burde vi gjøre noe for å passse på at hans skolehverdag til høsten blir interessant, stimulerende og givende for gutten?
S, Oslo
Tove Hagenes: Hei S, Kjempeflott henvendelse! Ja, her er det bare å kjøre i vei for å bevare guttens iver og lærelyst, og legge til rette for at den ikke dempes kraftig ved skolestart! Disse barna har så store forventninger til skolestart. Da tror de at de endelig skal lære noe, og så opplever de gjerne at verden ikke er slik! Råd: les om temaet på nevnte nettsteder, ha dialog med foreldrene og skolen (gjerne sammen), legg en konkret plan for hvordan barnet kan ivaretaes før, under og etter skolestart. Skolen kan ta mange tester av barnet for å avdekke kunnskapsnivået: lesetest, mattetest, språkforståelsestest og sikkert flere til. Lykke til, og utveksle gjerne erfariner med andre pedagogiske ledere/foreldre i forumet på www.lykkeligebarn.no !
Oppfordrer media til å la være å bruke ord som "freak" og "nerd" og slike negative betegnelser på barn som har høy intelligens. Det får disse barna til å føle seg enda mer anderledes og utenfor - de er jo sårbare fra før. For øvrig: Det bør ikke vinkles slik at det er barna som er for smarte for skolen, men skolen som svikter barna. Altså: Fokuser på mangler i skolesystemet, ikke fokuser på barna når problemet tas opp!
Berørt, Oslo
Tove Hagenes: Hei Berørt, Takk for gode forslag - støtter begge deler! Som ditt nickname sier, regner jeg med du er erfaren med dette og derfor vet hva du snakker om ;o)
Jeg synes fokuset på de smarte barna er blitt altfor høyt i forhold til hva som er virkeligheten, og synes det virker som en sosialt akseptabel grunn å skylde på når barnet ikke klarer å tilpasse seg, eller mangler grunnleggende sosiale ferdigheter. Jeg var selv et smart barn, og kjenner også flere andre som er spesielt intelligente, men ingen av dem hadde noen problemer på skolen. Mens i dag hører jeg foreldre til barn som ikke på noen måte er eksepsjonelt smarte, men antakelig på samme nivå som jeg selv var i 6-års alderen, bekymre seg over at barnet skal kjede seg på skolen. Tror du ikke dette hos mange er et konstruert problem drevet frem av ambisiøse foreldre?
Marianne, Oslo
Tove Hagenes: Hei Marianne, Jeg ser ikke bort fra at noen velger å "skylde" på en slik forklaring, det tar seg jo gjerne bedre ut! Imidlertid står janteloven sterkt i Norge ennå, og terskelen for å kalle sine egne barn for smarte er relativt høy. Min erfaring er at foreldre passer på å veie opp med barnas negative egenskaper når de skal fortelle om deres gode evner, for liksom å skape likevekt. Det er imidlertid interessant å lese din erfaring med at bildet er i ferd med å endre seg. Kanskje det henger sammen med "idoliseringsamfunnet" vi lever i, at "alle" skal lykkes i noe og at vi ser en dreining til at den gammeldagse skamfølelsen i de senere år rammer de som ikke "blir til noe"? Jeg synes dette er en interessant problemstilling! Imidlertid er det langtfra alle høyt begavede barn som får problemer i skolen eller i livet ellers, de fleste klarer seg fint.
Som et paradoks så kan det jo nevnes at Finland, som gjør det best i PISA-undersøkelsene, satser mye på å få med seg de som henger etter. Innstillingen til skole er annerledes og gå i en spesialklasse i en periode er vanlig.
Morty, Fredrikstad
Tove Hagenes: Hei Morty, Ja, det finske skolesystemet er annerledes. Bergens Tidende hadde tidligere i år en fin og enkel sammenligning av det finske og norske skolesystemet i BT magasinet. Åtte prosent av alle finske grunnskoleelever får spesialundervisning på heltid, i tillegg får 22% dette på deltid. I Norge får 1% av elevene i grunnskolen spesialundervisning på heltid, og 5,5% på deltid (kilde: BT magasinet, 19.1.08). Mye fanges opp gjennom disse ordningene på et tidlig tidspunkt, og det er viktig!
Hvordan kan jeg finne ut om barnet mitt er svært begavet?
Maja, Drammen
Tove Hagenes: Hei Maja, Ta en titt på kjennetegnene på denne siden, gå inn på www.lykkeligebarn.no og andre nettsteder www.mensa.no, www.giftedchildren.dk og www.olekyed.dk. Her kan du lese om atferd, historier, foreldres uttalelser etc. Ellers finnes det mye bøker på området, se linker på de nevnte nettstedene.
Tror du problemene disse barna møter i skolehverdagen først og fremst skyldes deres høye IQ og kjedsomhet i skolen, eller at de mangler en del egenskaper som gjør at de passer inn sosialt?
Marianne, Oslo
Tove Hagenes: Hei Marianne, Helt klart det første. Som jeg tidligere har svart, viser forskning at disse barna som regel har høyt utviklet empati og har godt utviklede sosiale evner. Men det er klart at det kan by på utfordringer når f.eks en 6-åring intellektuelt sett ligger på en 10-årings nivå. Da kan det være vanskelig å finne tonen med andre. Imidlertid kompenserer disse barna veldig godt og har ofte stor glede av å være sammen med jevnaldrende. Mange ønsker seg eldre venner, og mange havner sammen med svært mye yngre barn. Nettopp diskrepansen i intellektuell, fysisk og modenhetsalder kan skape indre frustrasjoner for disse barna, og for andre kan noen av dem virke litt merkelige (interesserer seg for andre ting og detaljer enn jevnaldrende). Det å ikke bli møtt og fortått av lærere (eller barnehagepersonale) gjør ikke saken enkelere.
Når sånn ca kan man begynne å snakke om at barnet er begavet? Jenta vår er bare 4 år.
Selma Dahle, ski
Tove Hagenes: Hei Selma, Det er mulig å kjenne igjen trekkene på svært små barn, men kommer vanligvis til uttrykk gjerne rundt førskolealder/skolealder. Hvis et barn f.eks leser/regner i 3-års alder og en kjenner barnet igjen på de fleste andre trekkene på vedlagte liste på denne nettsiden, kan man jo sterkt begynne å antyde noe...! ;o) Mange høyt begavede leser imidertid ikke tidlig, og noen snakker/leser "sent", men perpekt når det først gjør det. Kan henge sammen med store krav til egen prestasjon, mye energi på obervasjon av teknikk etc. Lykke til!
Ett Smart barn vil ofte finne venner blandt de som er eldre en en. Kansje en kunne la barn få gå i klasse med de som er et år eldre...
KJ, Kongsberg
Tove Hagenes: Hei KJ, Ja, forskning fra andre land viser at dette ofte kan være bra - disse barna leter ofte etter venner som er avanserte i tankeganen. Fysisk modenhet kommer imidlertid som hos andre, og kan representere et problem mht høyde, pupertet etc. Midlertidig hospitering i høyere klasser i ett og annet fag kan også være supert, da holder man først og fremst kontakten med egen klasse og kan samtidig være i kontakt med eldre barn.
Hei! Jeg mener det er på høy tid å få til en "tredelt" oppdeling i skolen. Tradisjonelt har vi i Norge hatt spesialordninger for elever med "lærevansker". Dette har i den senere tid i stor grad forsvunnet, med en sterkere satsning på "enhetsskolen". Barn skal ikke tvinges inn på et normalnivå, men ha sjansen til å lære sammen med andre barn på "sitt nivå". Derfor foreslår jeg en tredelt modell. 15-70-15 omtrentlig prosentvis. Hva er din formening om dette?
Per K Fredlund, Trondheim
Tove Hagenes: Hei Per, Enig med deg!! I andre land har de praktisert både tre- og firedeling lenge. Dette ser ut til å fungere bra for alle type elever, og samfunnsøkonomisk tror jeg det er lønnsomt også.
Hei! Jeg er ferdig utdannet allmennlærer denne våren. Har dessverre ikke hatt noe fokus på begavende barn i utdanningen min, så hva er ditt beste råd til meg hvis jeg får et spesielt høyt begavet barn i klassen?
Elise, Eik
Tove Hagenes: Hei Elise, Jeg blir ekstra glad når jeg får henvendelser fra lærere! Det er supert at du tar ansvar for også disse elevene! ;o) Jeg vil anbefale deg å lese litteratur på området, det finnes mange bøker og artikler (se linker på www.lykkeligebarn.no). Se etter kjennetegnene som står i denne artikkelen, eller for mer utdypet, f.eks på www.mentiqa.dk. Kontakt gjerne lykkelige barn for debatt og spørsmpål. Lykke til med jobben din! Du blir sikkert en god lærer for alle!
Hei, vil for det første vise min støtte til Dere. Dessverre føler jeg at den offentlige skole, som jo skal være åpen for alle, er altfor firkantet. Faller en utenfor på bunnen så kommer hjelpen - men vokser eleven gjennom taket - da er man liksom litt usunn! Jeg hadde S i alle fag, også gym, men opplevde heletiden at det ikke var tid til mine spørsmål. Jeg skulle jo holde meg til pensum! Dette hele tiden mens de elevene som bråket, og ødela arbeidsmiljøet, fikk ekstrahjelp til å karre seg gjennom de enkleste matteoppgavene. Spørsmålet er - hva vinner samfunnet mest på; at de dårligste klarer ett minimum, eller at de beste får stimulert sine kunnskaper? send barna deres på privatskole!
Martin Green, Løddeby
Tove Hagenes: Hei Martin, Ja, du beskriver så godt det som dessverre så mange opplever! Det var flott å lese at du fikk så gode karekterer likevel! ;o) Det med bråk i klassen er noe disse elevene faktisk ofte reagerer ekstra negativt på og kan være veldig følsomme overfor. Så til ditt interessante spørsmål: Jeg tror myndighetene må oppdage elever med svært gode evner snart - hvis vi ikke skal oppleve hjerneflukt og stor manko på avansert arbeidskraft fremover. Vi vil få for få arbeidstakere uansett, så hvorfor ikke gripe denne gruppen begjærlig? De er i utgangspunktet svært lærelystne og nysgjerrige, men en må skynde seg før de går lei! Lykke til videre med deg!
Ønsker tips og råd til oss som har et smart barn i familien, et barn som mistrives på skolen og som faller inn i kategorien nettpraten gjelder. Takker for ditt engasjement, og ønsker deg lykke til med ditt arbeid.
Bestemor, Oslo
Tove Hagenes: Hei Bestemor, Takk for ros fra deg! Ta gjerne en titt på nettstedet www.lykkeligebarn.no, der er både mye informasjon og et åpent nettforum der foreldre og andre utveksler erfaringer. Det er også mulighet for å ta kontakt med foreldrekontakt, for å ta en prat om medlemskap og tilgang meldlemsforumet. Lykkelige barn arrangerer treff for barn og foresatte rundt omkring i landet, jeg kan nevne treff i Vestfold 30.5-1.6 og sommerleir i uke 30. Det er mye litteratur på området, men kun et par norske bøker. Alf Skjelstad kom ut med boken "En tankevekker" i 2007. Den er sammenfattende om feltet og kan anbefales. Ellers har den danske spesialisten Ole Kyed skrevet flere bøker om emnet. Lykke til!
De som jeg har sett skal være " smarte" barn, er ikke akkurat så mye smartere enn andre barn, de er bare blitt "overstimulert" av foreldrene på enkelte områder. Dette har ført til at de er "Understimulert" på andre viktige områder. Hvorfor fokuseres det så lite på at disse barna trenger hjelp på disse områdene?
Terje hansen, Trondheim
Tove Hagenes: Hei Terje, Jeg vet ikke hvilke områder du henviser til når du snakker om at de ofte er "understimulerte" på andre områder - tenker du på det sosiale plan her? Forskning viser at 84% av foreldre som tror de har høyt begavede barn, har rett. Videre viser forskning at høyt begavede barn ikk er mindre sosialt begavet enn gjennomsnittet, tvert imot kjennetegnes de ved høy grad av empati. Overstimulering av foreldre kan ikke øke et barns iq i utgangspunktet, for dette er en evne de er født med. Imidlertid viser tall at mange tror at disse barna har foreldre som pusher på disse barna.
hvordan blir disse ekstra smarte barna funnet? Er det årvåkne lærere og foreldre som fanger dem opp, eller finnes det tester i skolesystemet der IQ blir målt?
marit, oslo
Tove Hagenes: Hei marit, Det finnes ikke noe testesystem i den norske skolen som fanger opp disse barna, men det finnes i andre land. Det å evneteste barn kan være kontroversielt, se tidligere svar på det. I mange tilfeller blir de aldri oppdaget, og mange kommer dessverre tidlig inn i "skoletaper"-tilværelse. Jeg vet om en god del 9-10 åringer som også har mistet all motivasjon for skolen, etter å ha erfart gjennom flere skoleår at skolen er altfor kjedelig til å bry seg noe om. Håpet er at både barnehagepersonale, lærere og foreldre kan oppdage disse barna tidlig ved hjelp av informasjon og kunnskap. Foreldrenettverket Lykkelige barn sender snart ut en brosjyre om temaet (kjennetegn, etc) til alle landets skoler.
Hei. Selv måtte jeg fungere som hjelpelærer for mine medelever fra 2. klasse. Jeg har en IQ på over 150, ifølge mensatest. Nå har jeg fått en sønn som kan lese i en alder av 3, og er tydelig langt foran sine jevnaldrende. Hva skal jeg gjøre for å unngå at min sønn blir brukt på samme måte?
C, Bærum
Tove Hagenes: Hei C, Du har jammen en rask sønn, og han kan være heldig som har en forelder som forstår hva dette går ut på! Det viktigste er etter min mening aksept og forståelse på hjemmefronten, men det er selvsagt ikke tilstrekkelig. Barna skal tilbringe så mye viktig tid på skolebenken, og alle barn har rett på tilpasset undervisning. Hjelpelærerordningen har vært mye brukt gjennom tidene, og det kan være uheldig for mange fordi det absolutt kan hemme egen læring og motivasjon. Hvis du vil, kan du kontakte foreldrekontakt på www.lykkeligebarn.no, så kan vi ta praten videre der. Det er mye som kan gjøres, bl.a det å møte felleskap med andre barn og foreldre. Lykke til med guttens fremtid!
Falsk\tillært hjelpeløshet? Hei, jeg jobber som assistent i småtrinnet. Jeg undres over oppførselen til noen av de jeg ser på som begavede. De virker å være noen ganger de som klager mest over det enkle nivået på det som blir bortlært i klassen, mens andre ganger, når de selv kommer ut i faglig farvann der de selv ikke vet hva utfallet av deres egen prestasjon kommer til å være, er de raskt ute med å undergrave seg selv ("dette kommer jeg ikke til å klare"). Hva kan man gjøre ovenfor disse barna, slik at de slår seg til ro med sitt eget høye nivå og blir tryggere på at det er ok å være smart?
Jan K Petersen, Troms
Tove Hagenes: Hei Jan, Takk for spørsmålet, det er viktig! Underyting rammer ca 50% av høyt begavede barn, og trer inn tidlig (særlig hos jentene, som gjennomsnittlig er tidligere sosialt modne og derfor tilpasser seg lettere andre). Disse barna kjennetegnes ofte ved at de stiller svært store krav til seg selv og sin egen prestasjon (kommer ikke fra foreldrene, slik mange har lett for å konkludere med). I tillegg er de følsomme og oppfatter lett at de gjerne avviker litt fra andre. De blir videre raskt vant til å ikke bli krevd for noe vanskelig og kan derfor legge seg til vaner der de sløves og har det behagelig. Skolen blir en hvilepute der de kan drømme seg bort. Det man kan gjøre er å vise at man ser og godtar de, kanskje fortelle de hvordan ting henger sammen slik at selvtilliten ikke blir så svekket. Videre må en stille krav til dem faglig, og kanskje hjelpe dem ekstra mye i en overgangsfase. La de få ansvar i undervisningen, f.eks ved å sette dem til prosjektarbeid der de kan jobbe selvstendig og fordype seg så langt de har evner og interesse til. Lykke til!
Jeg blir på gråten når jeg leser disse artiklene, for jeg husker min egen kjipe skolehverdag altfor godt. Var "problemelev" fordi alt var moro, OG fordi jeg fosset gjennom fagene... Min mann hadde om mulig enda verre, for han ble rampete når han kjedet seg. Nå leser vår 4-åring, og vi fornemmer at sirkuset er igang igjen MEN vi prøver å legge en slagplan før situasjonen er fastlåst. Vi tenker læringsglede, alternativ læring, kontakt m/pedagog, skolevalg etc etc. Men hvordan gjøre dette? Hm...
Catrine, Oslo
Tove Hagenes: Hei, Jeg forstår dere så vel, og ser at dere ikke vil at deres eget barn skal oppleve det samme som dere i barnehagen og skolen. Dette er arvelig og mange foreldre har uheldige oppleveler fra norsk skolegang. Det gjør de kampklar og motivert til å få systemet endret. Råd; sett dere inn i bøker og artikler skrevet om temaet (hvis dere ikke allerede har lest) og lag en konkret plan med forslag til tiltak til barnehagen og senere skolen. Legg opp til en positiv og konstruktiv dialog med barnehagen og skolen, og la dem få kjenneskap til dette via artikler, kjennetegn etc. Se forøvrig forslag til litteratur på www.lykkeligebarn.no. Ta gjerne kontakt med foreldrekontakt i Lykkelige barn hvis dere ønsker å snakke om medlemskap, gjelder selvsagt dere andre også! :-) Lykke til!!!
Heisann! Kjempebra tiltak. Jeg hadde lignende problemer selv.. Er det noe mulighet for å støtte oppom organisasjonen deres? Hvordan gjør man det isåfall?
J., Bergen
Tove Hagenes: Hei J, Takk for den positive tilbakemeldingen! Det er mulig å bli støttemedlem i Lykkelige barn, et medlemskap koster kr 500,- pr år pr familie. Ellers er det flott at så mange som mulig informerer omverdenen hva dette går ut på, slik at stigmatisering og misforståelser kan dempes.
Er det ikke litt paradoksalt at foreldre til smarte barn stadig velger å lære småtrollene regning og lesing før de starter på skolen?
Lykkeliten, Lykkeland
Tove Hagenes: Hei Lykkeliten, Disse barna lærer seg svær ofte dette helt på egen hånd uten hjelp av foreldrene. Mange foreldre er ikke klar over at barna deres har lærte å regne og lese før de plutselig oppdager at poden har gjort dette lenge f.eks i barnehagen! Barna er følsomme og har ofte teft for at de kan noe de "ikke skal kunne". Foreldre blir ofte misforstått og tatt for å pushe barna sine. Nettopp slike oppfatninger er svært uheldige, og kan være være med på å opprettholde at foreldre ikke tør å snakke åpent om dette. Høyt begavede barn er ofte svært nysgjerrig på tall og bokstaver svært tidlig, og foreldre gjør det eneste riktige når de svarer på deres spørsmål og legger til rette for at de kan få oppdage mer. En skal ikke legge bort bøker o.l. for å unngå at barna kjeder seg når de kommer i skolen.
Hva slags oppmerksomhet får temaet med evnerike barn politisk? Opplæringsloven slår fast at opplæring i grunnskolen skal tilpasses evner og forutsetninger hos den enkelte elev, gjelder ikke dette også for begavete barn?
AR, Oslo
Tove Hagenes: Hei AR, Temaet evnerike barn får skremmende lite oppmerksomhet på den politiske arena, etter min mening. Jeg deltok selv på den årlige KUL-konferansen (kunnskap, undervisning, læring) til Norsk forskningsråd i april, der utdanningsforskere og politikere var til stede. Bland andre var Bård Vegar Sohjell der. Pisa-resultatene ble diskutert og evaluert og alle er enige om at noe må gjøres med det norske skolesystemet og de svake resultatene. Da er det skremmende at disse 5% av hvert årskull ikke blir nevnt med et eneste ord. Dette er et område som er totalt ignorert i Norge, fordi det truer likhetstankegangen vår. I andre land er de nå opptatt av å danne seriøse nettverk innenfor EU for å ivareta evnerike barn i skolen for å beholde fremtidig arbeidskraft på eget kontinent. Alle barn har rett til tilpasset undervisning i følge Opplæringsloven, ja. Loven tolkes ulikt rundt omkring i landet. Til grunn for loven kan en oppfatte det slik at det kun er de faglig svakeste som har rett til spesialundervisning i form av ekstratimer etc, men dette gir altså rom for tolkning. Uansett er det mye skolen kan gjøre for å utøve tilpasset undervisning til høyt begavede barn, slik at trivselen og motivasjonen holdes ved like.
Hei, jeg er far til to små gutter og er generelt bekymret for mangelen på utvikling i den norske skole. Jeg har selv jobbet på barneskole. Jeg er bekymret for at mine barn skal kjede seg like mye på skolen som jeg gjorde, og at de skal bli stigmatisert for å gjøre det bra. Hvilke land er det som gjør dette bedre enn oss, og er det noen vilje til å gjøre endringer i skolen? Det er min oppfatning at disse 1200 er de mest synlige i et system som svikter langt flere. Er det noen som har oversikt over det totale verditapet for det norske samfunnet? Er det skadelig å teste barn i ung alder?
Peter Pan, Oslo
Tove Hagenes: Hei Peter Pan, For å ta det siste spørsmålet først: Nei, det er ikke skadelig å teste barn i ung alder. Det blir gjort av psykologer som har lisens på testing av barn. Ofte synes barna det er kjempegøy og bli testet fordi de endelig får noen brukbare utfordringer! Jeg kjenner til noen barn som har uttalt at dagen de ble testet er den beste dagen i deres liv!! Det er kanskje et rop om å bli sett, forstått og ikke bli understimulert. Men, det er klart kan være kontroversielt å evneteste barn. Man skal ha en god grunn for å gjøre det, og det skal utelukkende være til barnets beste. Derfor er heldigvis ikke Norge løssluppen når det gjelder å tilby testing. I foreldrenettverket Lykkelige barn er heller ikke evnetesting et særlig tema, det hele dreier heller seg om å se og forstå barna slik de er. Noen ganger må testing til for at skole og andre omgivelser forstår alvoret i situasjonen. De aller fleste landene rundt oss er finkere enn oss til å erkjenne og gjøre noe med undervisning for høyt begavede barn. Flere og flere land (bl.a England og Danmark) er i gang med å snakke om 10% og opp til 20% av barna, når de snakker om hvem som mangler tilstrekkelige utfordringer i forhold til sine evner. Så vi har et stykke igjen, ja, og vi må bare stå på! Lykke til! Ikke gi deg!
Hei. Jeg har ei jente på snart fire år. Hun snakker flytende norsk og kroatisk og jeg lærer henne engelsk - noe som går veldig lett. Hennes tegninger er på nivået av en seks,syv-åring (tilbakemeding fra barnehagen), og hun har begynnt å skrive og lese. Spørsmålet mitt er: hvordan går jeg fram til å etablere hennes IQ? Hvordan testes et så lite barn? Hvem kontakter jeg? Finnes det en skole/barnehage i Oslo for høyt begavede barn?
Jelena, Stavanger
Tove Hagenes: Hei Jelena, Du har en herlig jente! I Norge er det liten tradisjon for å evneteste barn utelukkende for å finne ut om de er høyt begavet. Det offentlige (PPT, BUP) foretar ofte testing når dette går inn i en diagnostiseringsprosess (ADHD, Aspergers syndrom, annet), mens privatpraktiserende psykologer/nevropsykologer i noen tilfeller kan tilby en seperat evnetest. For førskolebarn brukes vanligvis testen WPPSI, mens det for skolebarn heter WISC. Noen ganger foretar også de offentlige institusjonene utelukkende evnetesting, men det er ofte svært lang ventetid å påberegne. Et barn på fire kan altså testes, ja. Hvis du googler WPSSI på nettet, kan du lese mer om den. Det finnes ingen barnehager eller skole i Oslo foreløpig for høyt begavede barn. Jeg kjenner til en lærer som driver hjemmeundervisning for egne barn, og som tilbyr ekstraundervisning til andre barn. Du finner henne på www.lykkeligebarn.no som MaMarianne. Ellers har Lykkelige barn tilbud om lørdagsundervisning til små og litt større barn, for tiden i Holmestrand. Lykke til!
Skolen er tilrettelagtfor "middelhavsfarerne". Ikke dessto mindre sier opplæringsloven at alle barn har rett til tilpasset opplæring. Hva gjøres i våre naboland? Ville en mentorordning være en mulighet? En egnet mentor som kunne følge barnet gjennom grunnskolen?
Eystein Raude, Horten
Tove Hagenes: Hei Eystein, Interessant forslag! Nabolandene våre har i større grad mer åpenhet omkring dette med høy begavede barn, og dermed et mer innarbeidet system for å ivareta disse gjennom skolen i forma av tilrettelagt undervisning. En mentorordning hadde vært flott, men sikkert altfor kostbart. En mentorordning til lærere, førskolelærere og andre som jobber med barn er under planlegging i regi av Lykkelige barn. På denne måten kan fagfolk få opplæring og veiledning til å tilrettelegge for disse barna.
I Frankrike er det nå opprettet flere skoler for spesielt flinke elever der undervisningen blir tilpasset barnas behov. Nettopp fordi disse barna svært ofte ikke fant seg tilrette i den vanlige skolen. Er det planer om noe tilsvarende i Norge?
Ingrid, Paris
Tove Hagenes: Hei Ingrid, Ja, det foreligger konkrete planer på tegnebrettet for dette, men så vidt jeg kjenner til er en i planleggingsfasen ennå.
Er barn som er høyt begavede lykkeligere enn andre? Kanskje se litt på navnet på foreningen deres... Sånt provoserer meg littegrann
Kjatrik, oslo
Tove Hagenes: Hei Kjatrik, Navnet Lykkelige barn ble bønnhørlig tygget på før det ble valgt. Det er ikke slik at høyt begavede barn er lykkeligere enn andre, men et ønske fra foreldrene om at også disse barna kan få være lykkelige slik alle barn har rett til å få være. Navnevalget henger også sammen med at foreldrene ikke ønsker å kobles mot "broiler" foreldre som pusher barna sine. Foreldrene i Lykkelige barn er helt vanlige foreldre fra alle lag, med det til felles at barna deres tenker raskere enn flertallet - og med de utfordringer det i noen tilfeller fører med seg ;o)
Er det ikke bare til å plassere smarte barn i en klasse hvor de møter læremessige utfordringer og andre barn på eget modenhetsnivå? Å lære sammen med barn på samme nivå må da være mye viktigere enn å lære sammen med barn på samme alder.
Christian, Oslo
Tove Hagenes: Hei Chriatian, Vi har ingen praksis for dette i Norge ennå, men utenlandsk forskning viser at dette kan være en god løsning. I Danmark har de egne skoler for disse barna, se www.mentiqa.dk Det er et kontroversielt tema, og jeg tror det er et stykke igjen før det norske folk er modne for dette. Kanskje motstanden minsker når politikere og andre får informasjon og kjennskap til at dette ikke dreier seg om elitefokus. Det er forøvrig ting på gang der ute av planer...!
Kva synst du om å gruppere elevar tilsammen basert på talent eller læringsmåtar/nivå? Og korleis trur du dette hadde fungert med det norske skulesystemet og norske foreldre?
Kristine, USA
Tove Hagenes: Hei Kristine, Det er interessante spørsmål du stiller! I vår norske kultur har vi lange innarbeidede tradisjoner for å tenke utjevning, og jeg tror det tar tid før vi kan bevege oss et steg videre. Jeg tror vi automatisk kobler dette opp mot elitetekning, men etter min mening er det ikke det er snakk om. Kunnskapsløftet ga alle barn mulighet for tilpasset undervsining, og får jo svært få av disse barna i dag. Vi ser jo at ulike friskoler benytter ulike læringsmåter som kriterium for sin undervisning, og noen skoler deler også forsiktig inn etter nivå. Forskning fra England viser at ved å legge undervisningen på nivå med de 20% beste elevene i klassen, ble også nivået til de svakeste elevene betydelig bedre. For at det norske skolesystemet skal unngå å tenke elitisering, tror jeg det må informasjon og kunnskap til.
Hvordan se forskjell på et såkalt høyt begavet barn og et barn som ganske enkelt har god hukommelse? Det virker på meg som om mange av disse barna har stor evne til å tilegne seg kunnskap, men i og med at de fortsatt er barn mangler de evnen til å sette denne kunnskapen i sammenheng og virkelig FORSTÅ komplekse problemer. Dette kan gjøre barna utrygge. Hvorfor presse dem inn i voksenlivet tidligere enn nødvendig?
Anna, Oslo
Tove Hagenes: Hei Anna, Er enig med deg at en ikke skal presse barna inn i voksenlivet for tidlig. En må barns behov på alvor og ikke forvente seg det samme av alle barn. Ett av kjennetegnene ved disse barna er nettopp det at de kan sette ting i sammenheng, tenke abstrakt og ressonnere tidligere enn forventet. Da er det viktig at de får tid og rom til å undre seg. Du har rett i at noen av disse barna kan føle seg utrygge fordi de kan mangle tilstrekkelig livserfaring til å forstå hele bildet, de undrer seg gjerne over ting litt for tidlig! ;o) De er gjerne veldig følsomme og kan bekymre seg langt frem i tid. Derfor er det utrolig viktig å ta dem på alvor og sørge for at en vet hva dette feltet dreier seg om.
Det har vel eksistert smarte barn i alle tider. I forbindelse med slektsforskning ser jeg at noen barn, også i Norge i tidligere tider ble flyttet opp ett eller flere klassetrinn for å komme på nivå med jevnbyrdige. Det undrer meg at man ikke lærer av historien, for finnes det egentlig noen annen løsning?
Jan S. Krogh, Vilnius, Litauen
Tove Hagenes: Hei Jan, I Norge er det generelt skepsis til å hoppe over klassetrinn, og barnet kan ikke være født etter 1. april på året hvis det skal kunne flyttes opp en klasse. Det henger mye sammen med sosial og fysisk modning, at en da kommer ulikt inn i puperteten etc. I mange tilfeller er det ikke tilstrekkelig intellektuelt sett og hoppe over ett klassetrinn heller, i mange tilfeller ligger barnets evner flere år foran forventet. Mange av disse barna har også en asynkron utvikling der det kan være stort sprik mellom fysisk alder, modenhet og intellektuell alder. Utenlandsk forskning viser imidlertid at det å hoppe over klassetrinn i mange tilfeller er svært positiv for et slik barn. Det handler mye om å bli sett og forstått. Andre forslag til tilpasning kan være; speed- interessegrupper med egen lærer der de kan få undervisning på sitt nivå, ekstraundervisning før/etter skoletid, hospitering i høyere klasser, bøker og annet materiell på høyere nivå, få jobbe med selvstendige prosjekter der de kan gå i dybden utfra sitt nivå, etc
|
