Oppdatert  17.11.2008 kl.14:00-15:00

Nettprat med nyhetsredaktør Ole Erik Almlid

Ole Erik Almlid

Ingen må undervurdere hvor farlig det kan være å jobbe som journalist i krigs- og konfliktområder, men det er viktig at en fri og kritisk presse rapporterer fra konflikter som vi nå opplever i Kongo.

Det skriver nyhetsredaktør Ole Erik Almlid i søndagens avis.

Les artikkelen Viktig å rapportere

Mandag svarer Almlid på lesernes spørsmål om Aftenpostens dekning fra konfliktomåder.

Hei. Mangelen av minoritetsvern i "the great lakes"-regionen, mener jeg har vært en av hovedårsakene til volden som har herjet mellom folkegruppene siden den sosiale revolusjonen i Rwanda 1959. Ettersom det nærmest ikke eksisterer noe som helst form for vern av minoriteter i regionen, presses de forskjellige folkegruppene til å organisere seg i militser. Disse militsene utvikler seg igjen til enheter som kjemper om politisk innflytelse og naturressursene som finnes i området. For å stille et forferdelig vanskelig spørsmål: Hvordan ser du for deg at et minoritetsvern kan opprettes i det østlige DR Kongo?
Joachim, Stavanger

Ole Erik Almlid: Hei Joachim Oj, dette var så absolutt et vanskelig spørsmål. Fordi jeg ikke har en så detaljert kompetanse om konflikten at jeg vil prøve meg på å gi deg et godt nok svar, men også fordi du berører en kjerne ved konflikten som framstår som ganske uløselig nå. Jeg tar med meg spørsmålet inn i redaksjonen. Ditt spørsmålet kan være et godt utgangspunkt for en grundig innsiktsreportasje i Aftenposten.

Har du fått inntrykk av at det er reell interesse for å løse denne konflikten som er blitt regional? For å oppnå dette ser jeg det som sentralt å rehabilitere barnesoldater, som det er fryktelig mange av, og jeg er redd det blir stadig flere.
Silje Haukås, Oslo

Ole Erik Almlid: Hei Silje Jeg forstår godt din redsel for det, og du har opplagt et poeng i at det er behov for rehabilitering av mange, også barnesoldater, i etterkant av denne krigen.
Å sende reportere inn i krigssoner er normalt. Men da snakker man om krigssoner. Land i Afrika er vel ikke akkurat krigssoner? Ville vel heller kalle det et oppdrag i løvens hule. Et oppdrag verken reportere eller hjelpearbeidere får noe ut av annet enn fare for sine egne liv. Som journalist finner jeg et sånt oppdrag totalt surrealistisk!
jenny, molde

Ole Erik Almlid: Hei Jenny Øst-Kongo er opplagt en krigssone i disse dager, og vi vet veldig godt at det er svært farlig å være der. Derfor er vi opptatt av sikkerheten rundt Jørgen Lohne. Ofte velger vi også å si nei til slike turer, men denne gangen valgte vi algså å dra etter først å ha ventet et par uker.
Er noen saker så viktige, vesentlige eller historiske at de er verdt å dø for som journalist? Og er ikke det å kjøpe bilder gjennom byråer en måte å toe sine hender på? Aftenposten får tak i materiale ved at noen som ikke er ansatt setter sitt liv i fare...
A.E.H., Spikkestad

Ole Erik Almlid: Hei A.E.H. Nei, ingen saker er verdt å dø for!! Vi kjøper bilder fra noen av de beste og mest respekterte nyhetsbyråer i verden. De er, i likhet med oss, meget opptatt av medarbeidernes sikkerhet.
Apropos det som skjer nå i Kivi, har du lest "Den gode tolk" av John Le Carrè?
Spesialminister Smask, Ålesund

Ole Erik Almlid: Hei Nei, det har jeg dessverre ikke gjort. Men takk for tipset!!
Hei! Jeg lurte på hvorfor dere velger å ha journalister i dette krigsherjede område? I tillegg, for andre som ikke har førstehåndskilder, kjøper de eventuelt bilder og fakta fra Kongo fra dere? Hvordan dekker dere saken i forhold til feks aviser i Kongo? Beklager mange spørsmål, men har veldig lyst på svar på det du klarer å svare på.
Heidi , Bekkestua

Ole Erik Almlid: Hei Heidi Vi har sendt Jørgen Lohne inn i dette områder for å sikre at vi har førstehåndsinformasjon, noe som alltid er ønkelig i konflikter av denne type. Vi vet meget godt at vi ikke kan stole på alle meldinger som kommer fra Øst-Kongo. Vi har ikke avtaler om å selge vårt stoff og våre bilder videre til andre medier. Jeg må innrømme at jeg ikke godt nok vet hvordan aviser i Kongo dekker konflikten.
Naar vil Lederne/kongene bli tvunget til aa holdes ansvarlige for aa styre sitt land godt uten terrorisme? Skulle kunne gaa ann for alle og en hver.
Nordmann paa reise i utlandet, Nederland

Ole Erik Almlid: Hei Jeg er rett og slett litt usikker på hva du mener med ditt spørsmål?
Hei Ole Erik, jeg er veldig glad for at Aftenposten har sendt en jouranlist til Kongo, og at vi de siste uken har fått daglige nyheter fra området. Men hvorfor har vi ventet så lenge med å sende journalister til Kongo? Konflikten har ligget og ulmet i lang tid. Det siste året har spesielt vært ustabilt i øst-kongo, og f.eks i fjor høst/jul forårsaket Nkunda at over 1 million mennesker var på flukt (disse har mer eller mindre vært internt fordreve siden da, i tillegg til nye som vi har hørt om i det siste). Jeg kan ikke unngå å stille spørsmålet; hadde det internasjonale samfunnet (og media) satt lys på konflikten på et tidligere tidspunkt, kunne da de verste lidelsen vært unngått? I tillegg kan jeg nevne at de forferdelig voldtektene som vi har hørt mye om i det siste, har pågått helt siden 1998. Hvilket ansvar har media å belyse slike konflikter?
S Sjøveian, Oslo

Ole Erik Almlid: Hei S Sjøveian Det er faktisk ikke så lenge siden vi var i Kongo sist, men, som jeg skrev i mitt forrige svar, vi kan ikke være til stede i alle konflikter til enhver tid. Media har et stort ansvar i å belyse slike konflikter, noe vi nå også gjør.
Flott at dere er på plass i DRC, mange er glad for det. Men er det virkelig så mye å slå seg på brystet for? Burde dere ikke vært der for lenge siden i større omfang enn dere har? MSF har hatt DRC-spørsmålet på alle unntatt én av sine "ti mest underrapporterte kriser"-lister noen sinne, og IRC estimerer at 5 millioner mennesker er døde. Man får ikke inntrykk av at Aftenposten har opplevet DRC-krisen(e) som så omfattende når man har fulgt avisen over de seneste årene. Hilsen en som har reist en del i Kongo ps. når man ser hvor ofte dere er i Afghanistan, hvor risikoen er betydelig høyere for utlendinger enn i DRC - selv nå, er det meget vanskelig å argumentere for at dere ikke burde være på plass i DRC. Som abonnent er jeg glad for at dere representerer meg disse stedene.
Thomas, Oslo

Ole Erik Almlid: Hei Thomas Din kritikk rammer i og for seg hele den vestlige presse, og det kan godt være at vi, med flere, har underdekket mange konflikter de siste årene. Det sier seg selv at det alltid vil være konflikter vi dekker i for liten grad, men da regner jeg med at du i hvert fall setter pris på at vi nå har løftet Kongo-dekningen.
Hvilke kunnskaper må man ha for å kunne arbeide som utelandskorrespodent for en avis / nyhetskanal? Og hva må til for å jobbe som fotograf i krigs- og konfliktområder?
Petter Grutle, Trondheim

Ole Erik Almlid: Hei Petter Det er vanskelig å gi et entydig svar på det. Våre journalister og fotografer må helst være utdannet innen faget, samtidig som flere av våre utenriksmedarbeidere har studier fra universiteter i inn- og utland som gjør de kompetente til en slik jobb.
Norges befolkning lever på toppen av Maslovs behovshierarki. Kan vi på noen måte forstå via TV-bilder hva det vil si å leve på bunnen av det nevnte hierarki? Mottar befolkningen i Kongo nødhjelp? I så fall, hvem bidrar med nødhjelp og kommer den frem?
Tone, Oslo

Ole Erik Almlid: Hei Tone Befolkningen i Kongo mottar nødhjelp, men det har så langt vært svært vanskelig å sikre alle den nødvendige hjelp. Når så mange er på vandring, sier det seg selv at faren er stor for at dette blir en stor katastrofe. Det er derfor viktig at presse i Norge og andre land bringer informasjon og inntrykk tilbake til politikere og folk flest i vår del av verden. Ofte kan det bidra til at befolkningen i slike områder får mer hjelp.
Hvor bevisste vil du si at dere i Aftenposten er i forhold til faren for å "farge" en reportasje ut ifra journalistens politiske og kulturelle ståsted?
Jørgen, Oslo Øst

Ole Erik Almlid: Hei Jørgen Det vil alltid være en fare for at vi dekker konflikter og kriger ut fra vårt kulturelle ståsted, men vi jobber mye med å korrigere for slikt. Det er derfor det er ekstra viktig å dra inn i konfliktområder. Da kommer vi tettere på alle parter, i stedet for at vi baserer vår informasjon på nyhetsbyråer, regjeringskilder eller andre nyhetskanaler.
Jeg vil bare vise støtte avgjørelsen om å sende journalister. Det er viktig at konfliktjournalistikk har flere stemmer, og at man ikke baserer alle artikler på nyhetsbyråene eller journalister plassert langt unna. Det gir interessante og mange vinklinger til komplekse situasjoner - Takk!
silje, oslo

Ole Erik Almlid: Hei Silje Takk for støtten. Det er alltid knyttet risiko til å dra ut på slike oppdrag, men våre folk er godt trenet til å gjøre dette. I dag kan lesere og brukere se vårt intervju med opprørsleder Nkunda. Dette ville vi naturligvis ikke klart å få til hvis ikke Jørgen Lohne var til stede i Øst-Kongo. Derfor er det av og til viktig å dra ut på slike oppdrag.
Har Aftenposten journalister som er eksperter på ulike kontinenter, eller har dere nært samarbeid med personer med lokalkunnskap?
Janne, Oslo

Ole Erik Almlid: Hei Janne Vi har en forholdsvis stor utenriksredaksjon som består av journalister i Oslo og av et bredt korrespondentnett. Totalt sett har våre medarbeidere god kompetanse om hva som skjer på de ulike kontinenter, men ofte bruker vi eksperter hjemme og ute til å oppdatere oss. Når vi i tillegg reiser rundt i krigs- og konfliktområder, slik vi gjør i dag, benytter vi oss også av lokalkunnskap.
Hei Almlid Hver dag oppdateres konflikten i Kongo på TV-kanalene BBC og CNN, i likhet med nyhetskanaler i Norge som dekker konflikten i noe mindre omfang og bredde. Vil ikke avisartikler om Kongo være lesestoff for spesielt interesserte? Er ikke de fleste "mette" etter å ha sett på TV og tenkt "stakkars dem"? Tror du mange leser avisartikler om Kongo?
Lasse, Oslo

Ole Erik Almlid: Hei Lasse Det er alltid en viss fare for at folk blir "mette" av inntrykk og informasjon, spesielt nå når alt dette er tilgjengelig i alle kanaler. Likevel ser vi at gode utenriksreportsjer leses av mange papirlesere. Faktisk er utenriksstoff noe av det mest populære vi har. Når vi i tillegg kan bringe ferske intervjuer og reportasjer fra krigs- og konfliktområder, slik vi gjør i dag med Jørgen Lohnes intervju med opprørsleder Nkunda, vet vi at dette leses av en stor del av Aftenpostens lesere.
Kan du si noe mer om opprinnelsen til denne konflikten, litt mer historie, prøver å forstå men synes det er vanskelig.Takk.
Therese, Sarpsborg

Ole Erik Almlid: Hei Therese Det er et godt spørsmål som vi har forsøkt å gi gode svar på de siste ukene. Jeg vil derfor henvise deg til fakta knyttet til våre saker på vår nettavis. Samtidig vil du i dag finne en god forklaring på dette i vår papiravis i dag.
Hvorfor var dere ikke i Kongo sommeren 2001, like før 11. September? Var det viktigere å dekke den ubetydelige Elian Gonzales-saken så ekstremt som CNN gjorde, eller hadde Aftenposten ikke utviklet en dypere kompetanse på Afrika, utover sedvanlig selvprofilering av norske NGOer (som bruker mediene for å sikre seg budsjetter, uten spesiell relevans for hvordan krigen utvikler seg). Videre, har dere tenkt å følge opp det tyske sporet etter Karl Heinz Albers, samt konkurrerende Edith Krall Consulting, tyskE/østerikske gruveeiere i Kivu-regionen som har bidratt til å holde finansieringen av krigen intakt?
Ketil , Oslo

Ole Erik Almlid: Hei Ketil Det er vanskelig for meg å gi deg et godt svar på hvordan vi dekket Kongo i 2001. Det er lenge før min tid, men jeg oppfatter ditt spørsmål dithen at vi oftere må bli flinkere til å gå dypere inn i konflikter og problemer i Afrika. Du har rett i at verdenspressen har vært til til og fra i dekningen av Afrika. Slik sett er vår Kongo-dekning i disse dager et godt unntak. Ellers tar jeg med meg videre tipset du kommer med.