|
Vår mann i USA - ett år etter
 |
| Morten Fyhn - Aftenpostens USA-korrespondent under terrorangrepene. |
I forrige uke kom Morten Fyhn tilbake til Norge, etter fire år som Aftenpostens USA-korrespondent.
Fyhn har jobbet i Aftenposten siden 1974, og har tidligere vært korrespondent i Stockholm og Brüssel.
11. september 2001 ble en arbeidsdag helt utenom det vanlige. Hvordan var det å jobbe som journalist før, under og etter terrorangrepene? I hvilken grad har det amerikanske samfunn forandret seg som følge av angrepene?
11. september svarte Fyhn på lesernes spørsmål og innspill. Svarene finner du nedenfor.
Ubesvarte spørsmål? Andre synspunkter? Delta i debatten!
|
Hei Jeg har fulgt litt med i mediene her i London, og faatt med meg at det stadig snakkes om at det diplomatiske klimaet mellom USA og EU som ser ut til aa forverres. Har du noen kommentarer til dette?
Vanja, London, UK
Morten Fyhn: Ikke noe annet enn at det er sant at klimaet forverres. EU og USA driver fra hverandre, ser det ut til. Årsakene er mange. Krig eller ikke krig mot Irak er bare ett stridstema. Det finnes mengder av andre, dessverre.
Synes du ikke det er vanskelig å snakke med amerikanere og forstå hva de virkelig mener? For meg virker den amerikanske "mannen i gaten" så falsk og overfladisk? Politikerne også forøvrig.
Jørn, Bø
Morten Fyhn: Jeg er ikke enig med deg. Selvsagt kan du støte på uinteressante folk også i USA; men mitt inntrykk er at det er lett å snakke med folk, og at de fleste har en reflektert oppfatning.
Ad antall omkomne: Like etter at tragedien skjedde, sa mediene at så mange som 50.000 kunee ha mistet livet. Det var heldigvis ikke tilfelle. Siden sank tallet jevnt og trutt, med en ny liten notis i avisen for hver gang. Da man var "nede i" ca. 10.000 sluttet media å skrive om dette. I dag hører jeg at man antar at rundt 3000 mennesker mistet livet i terrorangrepene. Er dette det korrekte offisielle tallet? Medregnet dem som satt i flyene?
Bertil L., Tromsø
Morten Fyhn: Det offisielle antall døde (terrorister ikke inkludert) er 3025 fordelt på New York (2801), Pentagon (184) og Pennsylvania (40). Dertil komer altså 19 terrorister.
Jeg var i New York i april, og ble meget rørt da jeg besøkte Ground Zero. De som var der viste respekt for den store gravplassen, og det var ingen som smilte eller på noen måte prøvde å utnytte tragedien til egen vinnings formål. Men det virker for meg at dette har endret seg i det siste. Det virker som souvenirselgere preger Ground Zero og personer forsøker å tjene penger på tragedien. Stemmer det?
Erik Hof, Lørenskog
Morten Fyhn: Ja, mange forsøker å tjene noen dollar på å selge simple souvenirer. Men det ødelegger ikke den fine stemningen ved Ground Zero, det bare minner oss om at USA er kapitalismens høyborg.
Har det blitt lettere aa trykke USA-kritiske artikler i Aftenposten det siste aaret? Eller er det foerst naa de foerer en politikk som er verd aa kritisere?
Tor, Frankrike
Morten Fyhn: Jeg tror at det du kaller for USA-kritiske artikler bare avspeiler hva Aftenposten alltidig forsøker å gjøre, nemlig å reflektere utbredte holdninger i Norge.
Tror du USA kommer til å angripe Irak uavhengig av internasjonale meninger? Hva blir de internasjonale konsekvensene om USA går til angrep på tross av internasjonal motstand?
Kristian, Oslo
Morten Fyhn: Jeg har tungt for å se at USA vil gå alene (eller bare med UK) mot Irak uten FNs støtte. En konsekvens av et ensidig angrep vil utvilsomt være at FN blir ytterligere svekket.
Jeg leste med interesse ditt svar vedr. antiamerikaninsme i Aftenposten og er enig med deg. Men: Er det ikke behov for et mer nyansert bilde av USA i Europa? Har ikke wild west-bildet fått en for framtredende plass? Og: Burde vi ikke få mer direkte dialog mellom europeiske og amerikanske intellektuelle?
Rune Ingebrethsen, Stavanger
Morten Fyhn: Jo, det har det du rett i. Men det er kanskje et enda større behov for et nyansert bilde av Europa i USA, for der er uviten enda større.
Utenfor USA reiser det seg kritiske røster hva gjelder Bush-administrasjonens planer mht Irak. Er ditt inntrykk at amerikanere flest er tilhengere av et angrep, eller pågår det en større offentlig debatt rundt dette?
Are Jacobsen, Bergen
Morten Fyhn: Det pågår i høy grad en offentlig debatt om Irak. Mitt inntrykk er at entusiasmen for et angrep er dalende. På den annen side; lojaliteten og tilliten til presidenten er høy i USA: Hvis han sier at USAs nasjonale interesseer er truet av Irak i en grad som berettiger et angrep, så vil folk flest støtte en krig. Men den støtten kan raskt ta slutt, hvis krigen blir langvarig og koster mange amerikanske soldater livet.
Tror du en demokrat hadde håndtert denne situasjonen vesentlig annerledes enn Bush nå gjør? I europeiske medier blir Bush fremstilt som langt mer "triggerhappy" enn demokratene - er dette berettiget?
Christian B, Lillehammer
Morten Fyhn: Jeg tror at en demokratisk president hadde gjort nøyaktig det samme som Bush etter 11.9, dvs vedkommende hadde også angrepet Taliban og Al-Qaida. Derimot er jeg ikke sikker på om en demokratisk president hadde snakket om "Ondskapens akse" eller vurdert å gå til ensidig angrep på Irak.
Hvordan har det amerikanske samfunnet forandret seg etter den 11.september?
Christopher Høie Lie, Oslo
Morten Fyhn: Dette er et spørsmål som det er like mange svar på (nesten) som det er innbyggere i USA. Generelt vil jeg si at samfunnet tilsynelatende ikke har forandret seg. Livet må jo som kjent gå videre for de levende. Hverdagen er krevende nok for de fleste. På den annen side er kanskje folk blitt mer opptatt av sitt land og av å vise omsorg for hverandre. En brutal verden har nådd USA. Mange er redde for å reise utenlands, for å gå opp i fly eller høyhus, og jeg vet ikke hva. En gang spurte jeg ordføreren i en liten by i Virginia om hva som hadde forandret seg: Alt og ingenting, sa han. Jeg tror det er et klokt og sannferdig svar.
Republikanernes ideologiske guru David Horowitz kaller dagens leder i FrontPage magazine for "Today is Pearl Harbor" - på norsk dette er 9.April. Føler du at du har maktet å forklare det norske folk hvor skjellsettende "911" faktisk var for amerikanere flest?
Pål H. Bakka , Bergen
Morten Fyhn: Jeg føler nok ikke at jeg har maktet å forklare det norske folk godt nok hva 911 betyr. Jeg er ikke en gang sikker på hva dagen har betydd. Jeg minner forøvrig hva den kinesiske kommunistlederen Chou En-lai sa i 1976, da han ble spurt om hva den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet innebar. "Det er det for tidlig å si", lød svaret.
Hvordan vurderer du president Bush' evner og muligheter til å fatte en riktig beslutning (politisk basert) vedrørende et mulig angrep på Irak?
Svein H. Syversen, Oslo
Morten Fyhn: Ett godt spørsmål. Og hva er en riktig beslutning? Jeg håper at Bush gjør som han sier, nemlig lytter godt og nøye til rådene fra sin fars medarbeidere, (for eksempel James Baker og Brent Scowcroft). De to er ikke overbevist om at USA bør gå til ensidig angrep på Irak. Han har jo ellers gode rådgivere, men dessverre er nok haukene dominerende.
I USA beskyldes nå ledende intellektuelle som Noam Chomsky og Vidal Gore for å være provokatører - men finnes rasjonelle motargumenter til det de hevder? Jeg kan ikke se at det finnes noen tvil om at USA har opptrått aggressivt overfor en rekke land de siste tiårene for å sikre egne økonomiske interesser, og heller påstandene om at sivile og politiske rettigheter nå bygges ned i USA. Men dette vil ikke myndighetene snakke om. Sovjetmetoder, eller?
Per, Bergen
Morten Fyhn: Det kan sies mye om amerikanske innenriksforhold, og om USAs politikk overfor en rekke land, men jeg synes ikke at det dreier seg om sovjet-metoder, for å si det forsiktig. De to herrene du nevner er friske fyrer, men ikke alt de mener er like godt fundert.
Har forholdet mellom hvite og afro-amerikanere forandret seg etter 11. september?
Stig-Lennart Sørensen, Tromsø
Morten Fyhn: Nei, det tror jeg ikke.
Hvis vi ser bort fra en mulig krig mot Irak: Hva er årsaken til at Bush' popularitet synker på meningsmålingene i hjemlandet? Synes amerikanerene at han gjør for lite med sikkerheten til innbyggerene? Eller er det den pågående krigen i Afganistan? Og, har amerikanere flest skiftet syn på konflikten i midtøsten? I tillfelle, hvordan da?
Terje , Oslo
Morten Fyhn: Presidentens personlige popularitet er fortsatt svært høy, selv om den er sunket noe fra rekordnivået etter 11.9. Jeg tror at det vil synke videre fordi amerikanere flest er mest opptatt av innenrikspolitiske spørsmål som arbeidsledighet, økonomiske skandaler i næringslivet, prisene på medisiner og mye annet som presidenten nok ikke synes å ha et godt grep om. Jeg minner om at den forrige president Bush ikke ble gjenvalgt, selv om han hadde "vunnet" Gulf-krigen. Historien kan komme til å gjenta seg. En krig mot Irak kan få uoverskuelige følger. Den kan øke hans popularitet eller den kan bli hans fall.
Vil det ikke vekke ytterligere motstand mot USA og Vesten når man ser på hvordan dagen idag blir markert i den vestlige verden? Hva med drepte i Afgansistan etter USA og dens allierte, hvor mange lys har blitt tent for dem på rådhusplassen?
WR, Oslo
Morten Fyhn: Jeg tror ikke motstanden mot Vesten og USA vil øke av dagens markering. Jeg tror den vil bli forstått og respektert.
For mange nordmenn virker det som om amerikanske medier er en strømlinjeformet, homogen masse når det gjelder kildetilgang og fremstilling av den offisielle politikk. Finnes det større amerikanske aviser/tv-kanaler som har skilt seg ut fra de andre når det gjelder dekningen av 11. september-tragedien? Som f.eks. er mer kritiske til regjeringens politikk og håndtering av saken??
Anita Holm, Bergen
Morten Fyhn: I de store avisene er det en bred og nyansert dekning av USA , som vi i Norge har mye å lære av. TV-kanalene er en annen skål. Det er jo et overfladisk og tabloidiert medium som ikke setter kunnskap og nyanser i høysetet. Ett hederlig TV-unntak i USA er Public Televisions daglige nyhetstime "Newshour with Jim Lehrer".
Herr Fyhn -- jeg er amerikaner som ofte leser Aftenpostens nettavis. Jeg vet ikke om nettavisen alltid er i overensstemmelse med Aftenpostens papiravis. I nettavisen har jeg merket en kraftig anti-amerikanisme som jeg synes ikke tjener avisens norske lesere. Det er helt i orden at avisen sier seg uenig med amerikansk utenrikspolitikk. Men jeg lurer paa om anti-amerikanismen har begynt aa forblinde redaksjonen. Er det mulig at Amerikas krigfoering i Vietnam for tretti aar siden har skapt generasjoner i Norge som ANTAR at USA er ond fordi Norges myndige har laert dem det? Jeg medgir at det er mye aa klage over naar vi ser paa Bush regjeringens politikk. Men er Norges nye generasjoner i stand til aa vurdere situasjonen noekternt? Med et klart syn? Og er Aftenposten medskyldig i aa oppfostre generasjoner av nordmenn som tar det som gitt at Amerika er skurken paa verdensscene? Du, som litt eldre menesske, er kanskje i stand til aa vurdere om det jeg sier er riktig. Jeg er selv 53 aar gammel og huske den antiAmerikanismen som jeg stoette paa i Norge da jeg bodde der i 1971-74. - Gill Doyle
Gill Doyle, Cupertino, California
Morten Fyhn: Jeg er ikke enig i at Aftenposten, hverken på papir eller nett, står for en kraftig anti-amerikanisme. Jeg hadde nær sagt tvert i mot. I Norge er det store flertall positivt innstilt til USA, men det betyr jo ikke at man er enig i alt USA gjør. At USA skulle være den store skurken, er det bare de færreste som mener. Men jeg vet av egen erfaring at det kan være vanskelig å få amerikanere til å forstå forskjellen på å være anti-amerikansk og det å ha en avvikende mening.
Hei! Jeg vil bare si at som hovedfagsstudent i Amerikansk politikk (ferdig våren 2001) har jeg fulgt med på dine reportasjer. Du er definitivt den dyktigste av alle korrespondenter til USA! Takk for spennende og kunnskapsrik lesning!
H. Sparre-Enger, Oslo
Morten Fyhn: Det var hyggelig. Jeg takker, og synes selvsagt at rosen er ufortjent...
På hvilken måte vil du si at 11/9 forandret situasjonen din som journalist i Washington D.C.? Var tilgangen på informasjon/kilder annerledes enn før 11/9? Hvordan var situasjonen rundt Det hvite hus? Mvh
Hans-Jørgen Johansen, London
Morten Fyhn: Livet som journalist fra et lite land i store USA, er ikke helt enkelt hverken før eller etter 11.9. hva angår mulighetene for å få toppfolk i tale. Det er svært mange som slåss om de samme godene. Derimot er det jo forbausende lett å få alle mulig andre mennesker i tale, også uavhengige eksperter. Situasjonen rundt Det hvite hus i dag for ett år siden var uvirkelig. Folk rømte kontorene og forsøkte å kjøre sine biler ut avbyen. Det ble det selvsagt enda mer trafikkaos enn vanlig av, så ingen kom noen vei. I de første timene visste vi jo ikke riktig hva som var hendt.
Hvilke kommentar har du til de konspirasjonsteorier som hevder at USA selv sto bak terrorangrepene 11. september i fjor?
Stian Danielsen, OSLO
Morten Fyhn: De er bare tåpelige. Livet er for kort til å bruke tiden på slikt. Hvorfor i himmelens navn skulle Bush-administrasjonen eller noen andre angripe sitt eget land?
Er det ditt inntrykk at presseetikk og pressepraksis i USA har forandret seg det siste året? I så fall, på hvilke måter?
Ole Andreas Hoen, Tromsø
Morten Fyhn: Jeg synes ikke etikken og praksisen har endret seg. De toneangivende amerikanske avisene som for eksempel NY Times, Washington Post, LA Times etc. gjør og har gjort en strålende jobb. Skal man fremheve noe må det være at mediene har gjort prisverdige forsøk på å fortelle leserne/seerne at ikke alle muslimer er terrorister.
Har den amerikansk politikken etter sep.11 forandret ditt syn på USA? I tilfelle hvordan?
Hauk Jensen, NYC,NY
Morten Fyhn: Jeg har nok ikke forandret syn på USA generelt, men når det er sagt må jeg tilføye at jeg er veldig imponert over den følelse av samhold som synes å ha oppstått i samfunnet etter 11.9 i fjor. Når det gjelder politikken som er ført siden i fjor, skiller jeg mellom bombingen av Afghanistan, som fortoner seg som riktig, og et mulig angrep på Irak, som foreløpig ikke fortoner seg som like berettiget.
Hei! Er det et faktum at USA er blitt mer patriotiske etter terrorangrepet? Eller er det bare sånn det blir fremstilt? Hvilke andre bygninger eller plasser mener terroristene er store symboler på kapitalisme? Vet du noe om det?
Sindre, Oslo
Morten Fyhn: Ja, det er nok et faktum, og det er ikke så merkelig med tanke på hva som hendte. Mest tydelig ser man patriotismen komme til uttrykk gjennom bruken av det amerikanske flagget. Det henger over alt, og brukes i alle mulige og umulige sammenhenger. Spesielt de første månedene kjørte utrolig mange biler rundt med flagget viftendefra antennen. Det er vanskelig å vite hvilke andre mål terroristene ser på som symboler på kapitalismen. Derimot kan man jo tenke seg at CIA-bygningen utenfor Washington, Kongressen og Det hvite hus har vært vurdert som terrorirtsmål, samt landemerker som f.eks. Golden gate-broen i San Francisco.
|
