|
Lite lekeplass for barn i storbyene
 |
| Sivilarkitekt Bård Isdahl |
Myndighetene løper fra ansvaret, og har ikke kompetansen som trengs for å sikre gode byrom for barna, mener sivilarkitekt Bård Isdahl i Norsk Form. Han stilte til nettprat fredag.
|
Heisann, lurte på om du har hørt om frerunning/parkour? Har du noen gode ideer til bygg og annlegg som kan være til fysisk utfordring og lek samtidig som de er, vel, vanlige bygg og annlegg? Hilsen en traceur
Jan Sandaas, Oslo
Bård Isdahl Jeg har ikke hørt om frerunning/parkour. Om vi holder oss til Oslo, finnes det vel mange eksempler på områder som du etterlyser, i drabantbyene, men blant rene boligområder i indre by er det verre - Pilestredet Park har utvilsomt kvaliteter, dessuten eldre anlegg som f.eks. Torshov. Men de fleste områder er avhengig av nærmeste park. Håper jeg ikke misforsto spørsmålet ditt - for nå er det slutt. Takk for nettpraten! God helg til alle engasjerte mennesker som har skrevet og lest fra Bård Isdahl
Jeg er selv sentrumsbeboer og trives med det. Men jeg har heller ikke barn. Den dagen jeg skulle få det så vil jeg vel velge å flytte og prioritere et oppvekstmiljø der barn kan bevege seg fritt fremfor å prioritere at jeg har kort vei til puben. Gjør ikke foreldre egoistiske prioriteringer når de bosetter seg i sentrum?
Sentrumsbeboer, Oslo
Bård Isdahl Små barn velger selvfølgelig ikke hvor de vil bo, det gjør foreldrene. Hvis de velger å bli boende i dårlige oppvekstmiljø, oppfører de seg egoistisk. Men deler av Oslo indre by er allerede fine for barn (f.eks. Torshov, Lille Tøyen hageby og Pilestredet Park), og fagfolk og godtfolk og politikere må kjempe for at de dårlige områdene blir bedre og at det ikke lenger bygges ut dårlige boliganlegg.
Dette er en sak jeg synes fortjener sin plass i media. For min del synes jeg det bare skulle mangle at man ikke bygget hus og boliger som var tilrettelagt for alle typer familier, både med og uten barn. Men en annen ting som angår bybildet er jo også de grønne lungene som jeg med gru ser at forsvinner litt etter litt. Er det noen som har det overordnede ansvaret for byplanlegging? Jeg er redd for at grådighet og egoisme skal få styre videre byutvikling og at ingen vil sette estetikk og trivsel som prioritet. Hvordan ser du på dette?
Solfrid Granum, Oslo
Bård Isdahl Nettverk for vern av grønne lunger har registrert hvor det bygges ned og hvor det anlegges nye grøntområder, og det går i feil retning, som du sier. Det overordnete ansvaret for byplanleggingen her i Oslo har bystyret, med Byutviklingskomiteen som spesialansvarlig. Men det oppropet som bl.a. jeg står bak (finnes på norskform.no), påpeker statens overordnete ansvar for å gi kommunene ryggdekning / holde dem i ørene. Istedenfor grådighet og egoisme vil jeg nok sette markedskreftene som med dagens boligpolitikk har forholdsvis fritt spillerom.
Hei, Bård. Helt enig med deg, byplanleggerne tenker ovehodet ikke på at barn finnes. Det er visst bare åpne kjøkkenløsninger, kaféer og parkering for bil de tenker på.
Jostein, Trondheim
Bård Isdahl Jo, jeg kjenner flere byplanleggere og de tenker på barn. Men det går vel an å si at kvaløiteter for barn de siste tiårene er blitt nevurdert til fordel for andre kvaliteter. Barna må bli mer synlige i den faglige bevisstheten og diskusjonen. Nå våkner jammen en og annen politiker også.
Det er jo nesten ingen barn som leker lenger. De fleste sitter jo mest inne og spiller dataspill og da trenger de jo ikke så mye plass.
Telecom Tom, Oslo
Bård Isdahl Eller omvendt: Hvis de hadde flere fristende lekområder, gikk de kanskje oftere ut.
Jeg er helt enig. På nordstrand og andre villastrøk i byen ser vi dessuten at hagene blir byttet ut mot lavblokker og og tett bebyggelse. Hadde man hatt en mer regulert begyggelse, som når obos bygget ut på lambertseter, ville behovet for grøntområde og lekeplasser vært ivaretatt. Men pga at marka skal reddes forsvinner tomtene i byen fortere enn man får startet en regulering. Problemet slik jeg ser det er altså ikke bare i sentrum, men at sentrumbebyggelsen utvider seg på bekostning av grøntarealer der man bor.
Andrew, Oslo
Bård Isdahl Personlig er jeg tilhenger av fortetting i de fleste småhusområder, men det må gjøres med kløkt og ta minst mulig grøntområder. Dessuten må plan- og bygningsteaten få tid til å vurdere de reguleringsmessige forhold i all slik utbygging, dvs at politikerne ikke skal la seg presse av sterke utbyggerinteresser.
Dette spørs vel hvor i byen det er snakk om. I sentrum er det nok av lekeplasser/parker til å dekke småbarnsbehovet. Kanskje lurt å flytte litt lenger ut av sentrum etterhvert som barna blir større? Det blir ofte billigere (og bedre).
Martine Stave, Oslo
Bård Isdahl De fleste mener jo det i dag. Men det meste av indre by burde være tilrettelagt for barnefamilier, slik at de som ønsker å bli boende i byen, får anledningt til det uten at det går ut over ungene.
Synes det er galt å stille dette som et spørsmål om "kompetanse" - når det er et spørsmål om hva politikerne VIL. På Storo i Oslo har Høyre-byrådet besluttet å presse inn 900 boliger på en tomt som er på størrelse med Operatomten, innimellom Oslos mest trafikkerte vei. Det sier seg selv at det ikke kan bli barnevennlig - byrådet VET dette, men blåser i det. Hva bør byens befolkning gjøre - kreve folkeavstemning om alle store utbyggingsprosjekter?
Bjørn Olav, Oslo
Bård Isdahl Det blir nok for tungvint. Vi er vel henvist til ulike påvirkningsmidler mot politikerne nedenfra (offentlig debatt, underskriftsaksjoner, stemmegivning i komm.valg osv.). Dessuten burde aviser og andre massemedia sørge for en åpen og løpende debatt om byutviklingsprinsipper mellom godtfolk og planleggere / politikere / utbyggere.
Jeg synes det burde dras lærdom av den utrolig barnevennlige arkitekturen på Torshov/Sagene, med indre gårdsrom og maks 4 etasjer. Alle leilighetene har godt utsyn til gårdsrommet, og det gir et naturlig sosialt samlingspunkt, både for voksne, barn og de eldre. De blir som små oaser med halvprivat karakter, istedenfor slik det er i mange områder hvor blokkene reises på rekke og rad, med gjennomfartsårer og uoversiktlige sosiale miljø som resultat.
Nina, Oslo
Bård Isdahl Ja, ved siden av Lindern er Torshov kanskje det byboligområdet med en viss tetthet som arkitekter og planleggere oftest trekker fram som forbilledlig. Hemmeligheten her ligger ikke bare i slike utformingsprinsipper som du navner, men også i størrelsen på utbyggingen. Den sjansen har vi ikke lenger i indre by. men på Løren og Ensjø kunne man kanskje ha dratt flere lærdommer av Torshov.
Hva mener du om utviklingen i Bjørvika? Der var det jo i utgangspunktet meningen at det skulle bli mer boliger og noe parkanlegg, men sist jeg så planer derfra så det ut som om det var nedprioritert til fordel for næringsarealer. Hva kan vi som Oslo-boere gjøre for å påvirke utviklingen?
Innbygger, Oslo
Bård Isdahl Etter vedtaket om utbygging av Barcode-området mener jeg at boligandelen der bør være forsvinnende liten, men arealet mellom dette feltet og sjøfronten er planlagt med en ganske høy boligandel. Den vanlige osloborgers mulighet til å påvirke den videre planleggingen direkte er minimal. Men avisdebatt får iallfall temaene på bordet. Det går også an å skrive brev med mange underskrifter til Byutviklingskomiteen. Og så kan man jo ha slike forhold i tankene når man stemmer ved neste kommunevalg.
I kvaralet vårt er det bygd 85 nye familieleligheter, og det er satt av 440 kvadratmeter uteareal, hvorav det meste går til gangveier og inngangspartier. Hva syns du om sånt? Vi som bor her fra før, er sjokkert over hvor dårlig bomiljø politikerene vedtar, fornyelsen av byen blir en forverring av forholdene for folk som bor i området, mener nå vi.
anne, oslo
Bård Isdahl Når Plan- og bygningsetaten vurderer utearealet for barn i nye boligprosjekter, må de forlange en møbleringsplan for uterarealet på bakken. Av den vil det framgå hvor store arealer som går med til inngangspartier, boder, sykkelparkering, tett beplantning osv. og hvor mye som gjenstår av brukbart oppholdsareal ("lekbart areal" for barn), som må igjen ligge til grunn for arealberegning og -vurdering. Men barn har ofte minst like stor glede av å leke på gangveier som på gress.
Føler du ikke at du etterspør et styringssett som ikke lenger eksisterer? Hvordan skal kommunen "sikre trygt lekeareal i nabolaget"?
Melvin, Alvdal
Bård Isdahl Svaret på første spørsmål er delvis ja. Men man kan ikke gi opp håpet om at politikken kan bli bedre. Svaret på andre spørsmål er i kortversjon at kommunene mer aktivt må bruke de sanksjonsmidlene de faktisk har (og bedre blir det etter den nye Plan- og bygningsloven) til å presse utbyggerne til å sette av nok plass, eventuelt også supplere med trygt lekeareal i nabolaget (parker, skolegårder osv.) - dette kan enten gjøres av kommunen selv eller av utbyggerne.
Hei, hva med å la være å omregulere de store grøntområdene vi har i Oslo og andre steder. er det en gang regulert til grøntområde, så burde det være mye hinder for å omregulere det til boligformål. Jeg bor selv på Vålerenga med en nydelig bakgård, og 1 minutts gange til parken. Plan- og bygningsetaten bør innskjerpe kravene sine om grøntområde og uteareal (slutt å gi disp.)
Gry, oslo
Bård Isdahl Kan bare erklære meg enig.
Hva tenker du som fagperson om prosjekter som høyblokkene på Ammerud? Der er det jo store grøntarealer rundt.
Henrik, Arkitektstudent, Oslo
Bård Isdahl Ammerudblokkene er et produkt av sin tid og dens tenkning (senfunksjonalismen), der man la større vekt på kvaliteter som lys, luft og grønne trær enn i dag - på bekostning av tilrettelgging for gode sosiale forhold. Jeg har ikke selv bodd i en slik blokk, men tror at utfordringene først og fremst ligger i å gjøre endringer på bakkeplan ved å dele de store grønne arealene opp i mindre (ved hjelp av vegetasjon osv.), der man kan sitte og hygge seg, spille ball osv.
Hei Bård! Vi bor i en bygård på Torshov med fint uteareal. Jeg tror jeg har kommet frem til at det bor ca 20 barn her mellom 0 - 10 år. For en bygård med ca 40 boenheter må vel det sies å være ganske bra! Mitt spørsmål er: Hilke konsekvenser vil det få for mangfoldet (sammensetning av barn og voksne) i byen hvis utbyggere får lov til å fortsette å bygge borettslag uten gode lekeplasser og grøntområder for barn? Hilsen en pappa i pappaperm som begynner å bli opptatt av dette...
Eirik Harildstad, Oslo
Bård Isdahl Hallo Eirik! Du legger fram veldig oppløftende tall for en tilhenger av kjempesøte bybarn. Men får de blinde markedskreftene fortsette å styre utbyggerne med kommunen på slep, vil store deler av indre by miste ikke bare barn i skolealder, men deres foreldre, altså en viktig ressursgruppe i alderen 30-50 år. Uten barnefamiliene forvitrer byen sosialt.
Barn bør ikke vokse opp i de mest forurensede stedene i en storby. Både når det gjelder støyforurensing og lydforurensing. Hva mener du om det?
Majken, Oslo
Bård Isdahl Enig med deg. Derfor bør bl.a. gjennomgangstrafikk forbi eksisterende og framtidige boligområder reguleres vekk.
Hei! Kjempefint at det settes fokus på dette! Nå som det har blitt nesten stopp i utbygging av nye boliger, tror du det er en mulighet at kommunen kjøper noen av disse tomtene og gjør de om til parker og grønne lunger? Det hadde vært supert :)
Kristin, Oslo
Bård Isdahl Det hadde vært supert, ja. Legg inn konkrete forslag til Byutviklingskomiteen!
hei! er det nokre handfaste bevis eller undersøkingar som talar for at mangelen på gode ute/byrom for borna er med på og påverkar fysikken/motorikken ++ deira i negativ forstand? har det vore noko forsking på området, som du veit om?
mvh m, bergen
Bård Isdahl En forskergruppe med bl.a. prof. Kine Halvorsen Thorén ved UMB holder på med en undersøkelse i Fredrikstad der slike sammenhenger dokumenteres, riktignok i og rundt skoleplasser, men resultatene kan nok også anvendes på boligforhold.
Er helt enig i at det er for lite lekeplass i storbyene. Men hva kan vi gjøre med det?
Tina, Oslo
Bård Isdahl Kommunen må kreve større uterom i nye boligprosjekter, og der det ikke er tilstrekkelig plass i gårdsrom o.l., må kommunen sikre trygt lekeareal i nabolaget.
Den kommunale planmyndigheten bør ha kompetanse nok til å stille de riktige kravene til uteområdene, men er ofte i for stor skvis med utbyggere til å gjøre dette i særlig grad. Barnerepresentanten har også mange steder lite tyngde av ulike grunner. Bør det lages sterkere føringer nasjonalt? Bør ikke også helsetjenesten, med miljørettet helsevern i spissen, ha kompetanse innen nærmiljø og rekreasjon? I det minste i de større byene.
Ingrid, Oslo
Bård Isdahl Svaret er ja!
Hvordan kan det ha seg at man på 60 og 70 tallet klarte å legge parkeringsplasser og garasjer i utkanten av boligområder, f.eks. slik som det ble gjort på Romsås i Oslo. I dag lager man ofte et kaos av småparkeringsplasser innimellom slik at ungene i prinsippet ikke har noen steder å være trygge mot å bli påkjørt. En annen ting er at det å bevege seg mellom boligområder på fot slik barn ofte gjør veldig ofte innebærer latterlige og KJEDELIGE omveier enten fordi det er bygd tett uten gjennomganger eller fordi man har gitt bilen prioritet.
Jan-Erik, Trondheim
Bård Isdahl Siden 70- og 80-tallet har 1) biltettheten økt 2)bykommunene gått over fra å ta hånd om boligparkeringen i parkeringshus o.l. til å forlange at boligutbyggerne skal sørge for parkering på egen tomt. Jeg mener at denne politikken er moden for revisjon.
Hva med å lage grønne, frodige hager på byenes mange tak? Er dette noe som vi kan få se mer til fremover?
Elvira, Oslo
Bård Isdahl Ja, flere planleggere arbeider med takhager. Det er utmerket så lenge adgangen blir likeverdig for alle beboere med heis, trinnfrihet osv. Men takhager kan ikke erstatte barnas lekeplass på bakkeplan.
Kan man sikre barna sunne og gode lekeplasser i et bysentrum? Jeg arbeider med miljørettet helsevern sammen med barenrepresentanten (Pbl) i Harstad (som ikke kan betegnes som en storby). Harstad har likevel de samme problemstillingene i sentrumsområdet som alle andre småbyer, som: støv, eksos, støy og store bygg som skygger for sola store deler av dagen. Jeg oppfatter dette som betenkelig at barn skal ha lekeplass i trange "sjakter" mellom høye hus hvor støv, støy, eksos og mangel på sol dominerer. Lekeplass på tak anser vi ikke som et godt alternativ så lenge en ikke har direkte adkomstmulighet til gate/vegnettet. Finnes det gode løsninger på dette?
Geir Lysaa, Harstad
Bård Isdahl Jeg mener det finnes løsninger, men de er tunge og tar tid: Trafikkregulering, strengere kommunale krav til de nye boligprosjektene vedr. tetthet, utforming osv. Og barn skal ikke henvises til å leke på taket.
Synes vi lager ghettoer i Norge nå! Jeg tror barna i disse små "hyblene" vil få problemer senere i livet. Før hadde alle husbank-hus med stor hage, barna idag får bare eksos. Ikke rart de blir fete og late. De som sitter og godkjenner disse "hyblene" har alle stor hage og tilhører dessertgenerasjonen. Samme generasjon politikere og fylkeskommunen formaner om fortetting, men selv har de 1 måls tomter hele gjengen. Bør vi ikke snart legge om bolipolitikken og få tilbake livsglede i dette landet hvor det eneste vi har nok av er plass?
Ola Nilsen, Sandnes
Bård Isdahl Storting og regjering bør absolutt legge om deler av boligpolitikken. Skriv under på oppropet som du finner på norskform.no !
Hei Jeg har selv gått igjennom det såkalte Stiklestadkvartalet på Grønland, og synes arkitekturen er ganske dårlig. Ikke minst har den tette bebyggelsen og høy utnyttelsesgrad av arealet har slått meg. Hva er det som gjør dette mulig? Finnes det ikke regler for hvor mye "uteareal" det skal være mellom blokkene, eller er det kun økonomiske hensyn som råder? Er det kommunen som regulerer dette?
Frank, Oslo
Bård Isdahl Kommunen har kontrollansvaret i alle bygge- og plansaker. Vanligvis er det boligutbyggerne som sender inn reguleringsforslaget som ligger til grunn for prosjektet, der bl.a. utnyttelsesgraden fastsettes, og den er, som du sier, åpenbart for høy i dette og andre prosjekter. I saken Grønlandskvartalene spiller kommunen dessuten en dobbeltrolle ved at de eide halvparten av tomta og solgte den til markedspris og var dermed delaktig i å skru opp kostnadene, som igjen øker utbyggerens inntjeningsbehov.
Jeg har en unge i barnehagen som er beskrevet i gårsdagens artikkel, de skal på tur i stedet for å være på uteområdet. Men problemet er at dette ikke skjer i stor nok grad. Dette uterommet er forferdelig også, kunne like godt lekt istua. Hvorfor får noen lov til å bygge noe slikt?
Viggo, Grønland.
Bård Isdahl Det kan vel bare Plan- og bygningsetaten svare på.
Hva med de som klarer å ikke utsettes for så høy støy? Barn som leker på små grøntareal og mellom blokker i byen, er en LANGT større støy-forurenser enn biltrafikken! Skal alle andre ofres for at småbarnsfamilier skal bo i sentrum? Skal barnegenerert støy være unntatt fra alle normale krav om støybegrensing?
Nina, Oslo
Bård Isdahl Jeg har selv bodd over en barnehage i et lite gårdsrom, men vil ikke gå så langt som til å si at skrikende barn er et større støyproblem enn trafikk. Svaret må ligge i størrelsen på gårdsrommet (ikke for lite og høyt)og utformingen av veggene (støydempende elementer som balkonger, vegetasjon osv.). I min rapport om uterom "På taket, i gården, i parken" anbefaler jeg at akustikere trekkes inn i planleggingen av alle gårdsrom i tett bebyggelse.
Hei! det er ikke nok med bare byrom, vi trenger flere grønne lunger - som er til glede og nytte for alle. Ikke minst må vi også hindre utbygging av de få 100-meterskogene som vi har igjen! mvh en gartner
hilde :), Oslo/Brøttum
Bård Isdahl Enig - det ene utelukker ikke det andre. Samtidig må ikke glemme at barn trenger grå og harde flater i tillegg til grønne.
|
